Men spørsmålet, i dag ville jeg kanskje ha svart: sikkerhetsbrosjyrene om
bord på flyet, menneskene alltid tegnet uten trekk, stotiske, de gir inntrykk av
å være så rolige, på illustrasjone rusler de ut av flyene, ingen panikk, alltid
alene, aldri sammen, aldri noen som holder hverandre i hendene, kravler ut på
vingen, de tar på seg redningsvestene, de vet at det bare gjelder å holde seg
flytende, trekke i stroppene, så ordner det seg. De vet at noen skal komme. Det
er det trsiteste jeg vet. Det hadde jeg svart. Hvis noen hadde spurt.
Om man hadde lagt alle ensomme mennesker etter hverandre, ville de ha
rukket flere runder rundt jorden. Men vi går ikke ut. Vi møtes ikke, vi legger
oss ikke ned sammen. Vi er inne bak vinduene.
lørdag, november 26, 2005
Ambulanse
Eg las akkurat ut Ambulanse av Jon Harstad. Det er ei av dei beste bøkene eg har lest på lenge. (anbefalast) Og det slår meg så sant mykje av dette er. Smerten til menneska. Kor avhengig me er av kvarandre. eit utdrag:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
mer om at vi "sitter inne": jeg var på lese-og-prate-litt-besøk på Bredtvedt Kvinnefengsel for en liten måned siden og sa, når jeg ble spurt om hvordan forfatterlivet er ("hvordan er det, a, liksom?"), at det ikke alltid er stas, som nå, sa jeg, nå om dagen er det ikke så stas, jeg sitter jo bare der, foran pcen, ikke sant, på en stol, rører meg ikke, venter på skriving... da sa ei av de innsatte: "vi sitter bare her, vi også"... og vi lo, fordi det jo var morsomt, og vi lo sikkert fordi det er helt sant også, vi sitter inne, vi sitter bare her
ja, mennesker isolerer seg mye fra hverandre; når jeg er ute og går tur ser jeg nesten aldri noen som jeg kjenner. for eksempel på 17mai kommer alle ut i gatene. da hender det jeg undrer på hvor alle de menneksene har gjemt seg i mellomtiden.
om ambulanse e ei novellesamling?
ja, det er ei novellesamling. og en bra novellesamling!
Legg inn en kommentar