Veske, pose, sekk eller bag?

Jeg er egentlig en sekk-person og synes den (uten å høres for mye kjerring ut) er en absolutt klar praktisk favoritt. Du har hendene fri, du har lik belastning for ryggen og den rommer ikke minst mye mer. Men på en annen side, så har jo andre bæreredskap kvaliteter verdt å sette pris på (legg merke til at kjerringa har bøtte, en ny slager?). Bagen er for meg den mest upraktiske. Den er stor, tung og dunker irriterende mot låret når du går. Den er som en vond sekk når du tar den på ryggen, og det er juks. Du kunne like godt ha bare pakket i sekk. Men du kan bare ha en sekk på ryggen om gangen. Du kan ha en bag i hver hånd (minst).

Men ta for eksempel posen - den er billig (i plast i det minste, papir pleier å være litt dyrere, kanskje hele 2,50 kr for en pose!) eller gratis på-kjøpet: "pose? kvittering?", den finnes i flere farger, tåler vann og blir den skitten er det lett å bytte den ut med en ny. Glemmer du den igjen (forhåpentligvis uten innhold) et sted er det ikke krise. Men holdbarheten er jo ikke særlig lang. Hvem husker for eksempel hvordan de gamle plastposene fra mega så ut? Retro-plastposer fra 70tallet er en sjelden vare.

Vesken er jo et kapittel, eller nærmest en bok for seg selv. Den finnes i alle størrelser og fasonger, med ulik lengde på reim eller ikke håndtak i det hele. Det finnes utallige ukebladartikler om temaet. Men den blir fort rotete og kaotisk. Til min store frustrasjon må jeg bruke litt ekstra tid på å grave opp det jeg trenger. Men hva rommer egentlig vesken min? Eller andres for den saks skyld?


i min veske finnes såpebobler, eple, rulle som tar vekk lo på klær, lommekniv, gifteringbrosjyre m.m.

Nå bærer jeg hjemover

Eller tingene mine må idet minste bæres til bussen. Og fordi min medsammensvorne ikke har mulighet til å være det sterke kjønn (jeg synes de fortjener den ettersom Aleksander alltid sier 'de e mannen så sga bera', og jeg slipper lettvindt fra tyngre tak) må jeg klare brasene selv. Sist gang sekken var ute på tur veide den drøyt 20 kg og det var bare etter en uke på island. Utgjør vektforholdet det samme hjemme vil det tilsvare etter rask hoderegning ca. 160 kg(20 kg * 2 mnd (dvs. 8 uker)), der andre kolli ikke er regnet med. Og med stor fare for å se ut som et levende pakkesel (pakk-esel, ikke pakke-sel) kommer jeg til å trave (eller krype sakte) igjennom byen i morgen. Bare håper jeg får plass til alt jeg vil ha med hjem, for tenk om jeg plutselig trenger buksa jeg ikke har brukt på et år? Heldigvis har jeg en velutviklet stappe-i-sekken musklatur etter mye pakking av et ukjent antall speiderturer og folkehøgskole.

Nei, på tide å utsette pakkingen med noe annet tidsfordriv enn blogging.

Er vi alene?

Jeg kom over et gammelt nummer av National Geographics (nr. 4 2008 for spesielt interesserte) der de viste et bilde av våre nabostjerner i rommet. Under var det listet opp hvilke betingelser som kreves for at forskere skal finne liv på andre planeter. Blant annet må solen til aktuell planet ikke være for ung, for stor, stabil nok, ikke bli forstyrret av andre objekters tyngdekraft og ha en bra beliggenhet for øvrig i galaksen. Det er altså en rekke krav. Og det fikk meg til å tenke, hvor forunderlig at akkurat vi er til. Jeg klarer ikke helt å fatte at det skal være tilfeldig. Hvordan skal noe så fantastisk intrikat kunne bare blitt dannet av en rekke tilfeldigheter uten noen som helst designer eller bakmann? Vi forstår jo ikke hvordan vi selv fungerer fullt ut engang. Og jeg tar meg i å tenke at jeg tror denne planeten er sitt eneste i sitt slag. En vakker blå klinkekule. Spør du meg må Gud være en helt genial oppfinner.

kvartærgeologisk kartlegging av lokalglasiasjon i Bergen

Jeg liker studier der du får lov til å være ute. Det er det som er det fine med geografi. Vi går å undersøker løsmasser og farger kart. Vi får lov til å grave, pirke, undersøke, bli litt svett og skitten under neglene. Hvordan er denne haugen dannet? Er det en avsatt form eller en oppbygd form? Hvilke agenser har vært aktive her de siste 10 000 år? Hvor gamle er trærne her? Er steinene rundet eller ikke? Hvordan kan det være lokalglasiasjon her når Yngre Dryas isdekket gikk mye lenger ut? Er blant annet spørsmål vi stiller oss. Jeg føler endelig at min nyskjerrighet får lønn for strevet. Det finnes så uendelig mange tanker og ting å undre seg over. Hvorfor er det slik akkurat her? Vi har ennå ikke funnet svaret, men det kommer. Akkurat nå føler jeg at jo mer jeg leser og ser, jo mer er det til å undre seg over. Og jeg blir klar over hvor mye jeg ikke vet. Men jeg lærer så lenge jeg lever, det er det som er det fine. Aldri ferdig utlært.

lørdagstanker

Jeg gikk igjennom gamle blogginnlegg. Bare for å skjekke om noen faktisk leser dette. Og jeg blir glad av å oppdage at de fleste innleggene mine er kommentert. Jeg tror ikke bloggen min har den største leserkretsen (er det riktig ord?), og jeg kjenner antageligvis alle sammen. Men viss jeg ikke gjør det, er det rart å tenke på at noen vet hvem jeg er, og jeg ikke vet hvem de er. Og de kjenner meg litt.

Og er det ikke underlig hvordan vi mennesker er bygget opp? Alt vi går å bekymrer oss over, og som ikke blir noe av. Tenk all den bortkastede tiden som jeg kunne brukt til så mye annet. Og verden faller skjelden helt sammen i grus, vi er ikke så skrøpelige. Det er lov å ha dager der alt ikke er helt på topp. Det er lov å rømme til kafè og spandere bare på seg selv. Jeg trøster meg med at det alltid er noen som har en dårlige dager enn meg. (Som for eksempel disse personene nedenfor.)

tid: alle disse dagene som kommer og går

Dagene går så fort, noen ganger føles det som tiden bare løper fra meg, glasset er halvtomt og jeg ikke klarte stå opp før etter å ha slumret i tre kvarter. Jeg liker ikke å gå rundt i en tidsklemme å føle at jeg har konstant dårlig tid. Og hvorfor sier man dårlig tid? Selv om ting er travelt betyr ikke det at tiden er dårlig? Tilsynelatende blir alt et kappløp, alt en konkurranse der det gjelder å være flinkest. Og jeg tar meg i å tenke, når ble det viktig? Og viss jeg driter litt i det, hva er det verste som kan skje? Jeg dør ikke. (Jeg kan kanskje risikere å gå på trynet noen ganger, eller tilogmed klare å senke mine egne krav til meg selv. Og det er vel i bunn og i grunn en bra ting.)

For egentlig kommer jo tiden til oss og glasset er like mye halvfullt som halvtomt.

hva man kan gjøre i en juleferie uten snø

-gå på skøyter på isbanen
-lytte til vinden
-se på havet
-gå tur i skumringen på stranden en stjerneklar natt. Er du heldig kan du se stjerneskudd
-fyre i peisen
-se film og strikke med gode venner
-kle seg ut som julenisse
-gå st.lucia
-vikariere for diverse jobber
-ha overnattingsbesøk av søstre på sitt eget rom
-disse julebelysning på utsiden av husene (må nødvendigvis være hengt opp stygt i grelle farger. bonus for blinke-effekter).
-blogge

Har du flere forslag?

Tagget

Jeg ble tagget av Susanne . Derfor følger 5 ting om meg selv, som du kanskje visste, eller kanskje ikke visste.

1. Medisterkaker, aspik og fiskeboller er topp tre ekleste matretter. Jeg skal aldri lære meg å lage dette.

2. Boksen av er verdens skumleste lek. Jeg ble alltid superstressa når vi lekte den når vi var små.

3. Matlagingen min har et ufortjent dårlig rykte.

4. Viss jeg skulle hatt en superevne skulle jeg ønske jeg kunne puste under vann.

5. Jeg har aldri vært våken 24 timer i strekk.

Oppdatering: (kom på flere interssante punkter)
-Så langt jeg kan huske tilbake så har eg ikkje trodd på julenissen. Du treng jo ikkje akkurat være særlig gammel for å se forskjell på et ansikt og en plastikk-maske.
-Det heter badesko og ikke slippers. Du bruker dem jo når du bader. Jeg gjør iallefall det.

vinteren er så fin

natten blir svartere, kaldere og skinner finere. det beste er når gatelyktene ikke virker på en stjerneklar kveld og jeg kan stå på med begge beina på jorden og titte ut i verdensrommet. Vi er nå på baksiden av jorden, spinnenede rundt vår selv. er det rart jeg blir svimmel? Men enda finere er lyset i mørket.

Jeg har dessuten aldri sett baksiden av månen. (det har ikke du heller forresten)

hopp i det!

skummle ting blir bare mer skumle om man venter. og jeg har gått å grudd meg hele uka for å lete opp tilfeldige personer på Voss, i telefonkatalogen og ringe; hei vil du la deg intervjue av meg? overraskende få tar telefonen klokka ni om morgenen. og smiler man mens man snakker hører man vennligere ut. Men hva er det verste som kan skje? at alle tennene faller ut eller all verdens tunfisk blir utryddet? det er bare i drømme. virkeligheten er bedre. det verste som kan skje er at de sier nei. Angsten er litt forsvunnet, den krympet og ble overkommelig, pulsen er nede i hvile og jeg er to intervjuer rikere.

høst

verden er mykere og virkeligere om høsten. Jeg vil reise vekk. Til et sted med himmel og vann. eller fjell. og små butikker man kan parkere på skrå over flere parkeringsplasser og spasere midt i veien fordi det kommer så sjelden bil. og når det første kommer bil forbi hører man det lang vei. i dette hvite huset. her kunne jeg tenkt meg å bo. iallefall for en uke eller to.

ting som gjør meg glad

i en trøtt og travel hverdag kan det gå litt for fort i blant, slik at hjertet og magen ikke følger med. Høsten er den tristeste årstiden synes jeg. Da er det viktig å fokusere på det som er bra. (må si at jeg blei litt inspirert av Synnøve) fine ting:

-å byttelåne lommer og kjæreste som varmer hendene mine
-når noen svarer i telefonen: hei, det er meg
-treffe på venner og bekjente på et gatehjørne
-å ta frem vinterjakken
-gå på kafe og bestille brus på en hverdag
-tirsdagskveld med greys
-når noe man har grudd seg for ikke var farlig
-gule blader på trær
-stearinlys, ullsokker og te på rommet
-glede seg til julebrus og mandariner
-middag
-treffe morsomme personer fra lesesalen i byen
-postkort i posten
-fikse noe som var ødelagt eller ikke virket

Teknikk er ikkje enkelt

Nå har jeg endelig fått til å fikse tv og internett. Me har vært uten internett og bare hatt en tv med masse snø på frem til nå. Men på fredag kom det en mann og koblet oss opp til verdensveven. Men han fikset ikke tv, så det virket ennå ikke. Så jeg tenkte jeg skulle fikse det, men det var lettere sagt enn gjort.

For det første så har vi bare en sånn kablel som både internett og tv skal gå på ut, derfor bruker vi noen hvite bokser som kommuniserer med hverandre over strømnettet. Og for det andre fikk de ikke kontakt med hverandre, så jeg måtte springe frem og tilbake mellom de for å trykke på knapper. Da dette ikke hadde noen effekt, måtte jeg installere cd på dataen for å gjøre det manuelt. Men tv ville ikke virke fordet om. Så jeg restarta ruteren, men hadde ikke passord, så jeg måtte ringe kundeservice og få hjelp. Da spurte jeg også hvorfor tven ikke virka og det var fordi en kabel ikke var i rett hull! (Og dette skal være enkelt?) Så nå fikk jeg tv! Men det viste seg at den var i svart-hvitt. Men det var forholdsvis enkelt å fikse -bare skifte scartkabelhullet til scartkabelen. Så vi fikk tv til slutt, og internett ble enda bedre etter at jeg "fikset" det. Jeg var flink! (og klarte nesten alt selv. eller, jeg kan si at eg gjorde iallefall alt helt selv)

Snart sommer i Bergen

Selv om jeg snart har eksamen tar jeg det overraskende rolig, burde egentlig kanskje lese, men det går egentlig like fint an å la være. det som stresser meg nå er at vi ennå ikke har leilighet til høsten og alle andre finner noe. (urettferdig) Men jeg har likevel sommerferie på tirsdag! Og da kan jeg bruke all min tid på å lete etter bosted, eller gni det inn for de som ennå må sitte inne å sture med eksamen. gøy med andre ord!

det er vår

bladene er kommet tilbake på trærne og mannenaboene ligger ute å soler seg og griller til brannalarmen går. I morgen reiser jeg til Eidfjord på feltkurs. Og kommer tilbake til helgen. De har meldt 20 grader og sol neste søndag, jeg vet nesten ikke om jeg tør tro på det eller ikke. I natt drømte jeg om 17.mai med bunad og regntøy (overraskende nok fikk jeg plass til bunaden under regntøyet mitt. det var ikke klumpete i det hele tatt). Og jeg håper virkelig ikke jeg er sandrømt.

sykkelsår

på torsdag trynte eg på sykkel for første gang her i Bergen. Eg sklei på sand som lå strødd ut i veien på grunn av at de bygger. Heldigvis greidde eg å ta meg for med hendende, så hodet mitt ikkje deiste ned i bakken, men fallet resulterte i et skrubbsår oppå et blåmerke, og det ser egentlig litt vemmeligt ut. Det dummaste med heile greiå var jo at det gjekk hull på kneet på buksa mi. Det var ei gammel bukse, men eg likte den likevel. Det var forresten og ei dama som såg at eg datt og når hu kom bort te meg som låg på bakken og prøvde å komma meg opp igjen før minst mulig folk såg meg, så spurte hu om det gjekk bra, og bare gjekk videre før eg rakk å svare. Kva er det slags oppførsel? Skal me oppføre oss sånn når me kjøre forbi ei bilulykke og rope går det bra? ut vinduet i forbifarten. Eg tror ikkje det.
Moralen er i allefall: bruk hjelm. og stopp når folk slår seg.

irriterende ting vs. fine ting

Ting som irriterer: (og skaper sinne i meg)
-å stå i bilkø
-å stå i bilkø når man skal rekke noe
-å stå i telefonkø
-at noen bruker opp en rull med dopapir og lar pappen henge igjen på doholderen
-når badet blir opptatt rett før jeg skal bare inn å hente noe
-snufsende mennesker
-mennesker som sniker i kø med vilje
-åpne skapdører
-skapdører uten håndtak som virker
-lyspærer som ikke virker

Ting som bare er fine:
-å være alene på lesesalen om morgenen
-at noen springer etter deg for å slå følge
-skjære opp grønnsaker
-lunsjkamerater
-å sykle i nedoverbakke så fort at man blir anpusten
-gå på sokker ute
-ta frem vårjakke og legge bort vinterjakke
-invitasjoner i posten
-gå inne med nye sko før man har gått ute med dem
-å samle på noe
-en kopp te når man står opp
-legge seg nydusjet i nyvaskede sengeklær
-å bli så glad at du må smile fordi det regner
-leke i snø
-foreldre som spanderer
-kjærester med myke neser som lukter godt
-at fine-ting lista slår irriterende-lista uansett

Verdens ekleste matrett

Verdens ekleste matrett er aspik (kabare). Mat inni gele er tvilsomt. Gele er kun morsomt når det kan spises med sugerør uten fare for å sette grønnsaker fast i røret på vei opp.

Verdens skumleste brettspill

Jeg blir stressa av boksen av og selv når jeg må lete, men jakten på den forsvunne diamant er likevel verdens skumleste brettspill.

hvorfor står du opp om morgenen?

tirsdag den juni 28 i 2005 skrev jeg at grunnen til at jeg står opp om morgenen er:
for å ikke få liggesår. for jeg ligger i nedoverbakke. og sover med åpen munn. for å overleve. for å gå ut og treffe nye mennesker. for å skrive. for å leve. for å dra plasser; frem og tilbake til jobb. for å være på reise. for å være en forskjell for verden. for å bli savnet om jeg en dag ikke står opp.

fredag, den 28.mars i 2008 skriver jeg:
for jeg blir vekket av hårfønere som høres ut som støvsugere, men også en snikende hodepine. for å kle på seg regntøy og sitte på en ensom lesesal og tegne kart. For å prøve å trives i regnet, for å drikke peppermynte-te mens vinduene dogger og tærne krøller seg av kulde. for å oppleve bra fredagsmorgener med øyeblikk av stillhet. for jeg våknet før vekkerklokken, kanskje av min egen hjerterytme.

og så slenger jeg spørsmålet videre, ut til andre våkne mennesker, hvorfor står du opp om morgenen?