tid: alle disse dagene som kommer og går

Dagene går så fort, noen ganger føles det som tiden bare løper fra meg, glasset er halvtomt og jeg ikke klarte stå opp før etter å ha slumret i tre kvarter. Jeg liker ikke å gå rundt i en tidsklemme å føle at jeg har konstant dårlig tid. Og hvorfor sier man dårlig tid? Selv om ting er travelt betyr ikke det at tiden er dårlig? Tilsynelatende blir alt et kappløp, alt en konkurranse der det gjelder å være flinkest. Og jeg tar meg i å tenke, når ble det viktig? Og viss jeg driter litt i det, hva er det verste som kan skje? Jeg dør ikke. (Jeg kan kanskje risikere å gå på trynet noen ganger, eller tilogmed klare å senke mine egne krav til meg selv. Og det er vel i bunn og i grunn en bra ting.)

For egentlig kommer jo tiden til oss og glasset er like mye halvfullt som halvtomt.