hytta om sommeren

Hav, bading fra brygga, frokost ute, kaffe (ja, faktisk svart kaffe) på terrassen,lesestoff, Maren ler, blåbær og blåbærlyng, frykt for frosker og slanger, trampoline og volleyball, soling, motorstopp.

Veske, pose, sekk eller bag?

Jeg er egentlig en sekk-person og synes den (uten å høres for mye kjerring ut) er en absolutt klar praktisk favoritt. Du har hendene fri, du har lik belastning for ryggen og den rommer ikke minst mye mer. Men på en annen side, så har jo andre bæreredskap kvaliteter verdt å sette pris på (legg merke til at kjerringa har bøtte, en ny slager?). Bagen er for meg den mest upraktiske. Den er stor, tung og dunker irriterende mot låret når du går. Den er som en vond sekk når du tar den på ryggen, og det er juks. Du kunne like godt ha bare pakket i sekk. Men du kan bare ha en sekk på ryggen om gangen. Du kan ha en bag i hver hånd (minst).

Men ta for eksempel posen - den er billig (i plast i det minste, papir pleier å være litt dyrere, kanskje hele 2,50 kr for en pose!) eller gratis på-kjøpet: "pose? kvittering?", den finnes i flere farger, tåler vann og blir den skitten er det lett å bytte den ut med en ny. Glemmer du den igjen (forhåpentligvis uten innhold) et sted er det ikke krise. Men holdbarheten er jo ikke særlig lang. Hvem husker for eksempel hvordan de gamle plastposene fra mega så ut? Retro-plastposer fra 70tallet er en sjelden vare.

Vesken er jo et kapittel, eller nærmest en bok for seg selv. Den finnes i alle størrelser og fasonger, med ulik lengde på reim eller ikke håndtak i det hele. Det finnes utallige ukebladartikler om temaet. Men den blir fort rotete og kaotisk. Til min store frustrasjon må jeg bruke litt ekstra tid på å grave opp det jeg trenger. Men hva rommer egentlig vesken min? Eller andres for den saks skyld?


i min veske finnes såpebobler, eple, rulle som tar vekk lo på klær, lommekniv, gifteringbrosjyre m.m.

Muffins på tur

Helg i Bergen med Maren resulterte i heklede muffins (som det overhodet ikke er noe muffens med). Muffinsen har allerede rukket å bli verdensvant, liker å reise, og er særdeles fotogen. Den er til del også stor fan av oppstilte turistbilder, til vår store frustrasjon. Vi fant også noen grønne venner.

Nå bærer jeg hjemover

Eller tingene mine må idet minste bæres til bussen. Og fordi min medsammensvorne ikke har mulighet til å være det sterke kjønn (jeg synes de fortjener den ettersom Aleksander alltid sier 'de e mannen så sga bera', og jeg slipper lettvindt fra tyngre tak) må jeg klare brasene selv. Sist gang sekken var ute på tur veide den drøyt 20 kg og det var bare etter en uke på island. Utgjør vektforholdet det samme hjemme vil det tilsvare etter rask hoderegning ca. 160 kg(20 kg * 2 mnd (dvs. 8 uker)), der andre kolli ikke er regnet med. Og med stor fare for å se ut som et levende pakkesel (pakk-esel, ikke pakke-sel) kommer jeg til å trave (eller krype sakte) igjennom byen i morgen. Bare håper jeg får plass til alt jeg vil ha med hjem, for tenk om jeg plutselig trenger buksa jeg ikke har brukt på et år? Heldigvis har jeg en velutviklet stappe-i-sekken musklatur etter mye pakking av et ukjent antall speiderturer og folkehøgskole.

Nei, på tide å utsette pakkingen med noe annet tidsfordriv enn blogging.

Ja <3

Vi skal gifte oss!