Nå bærer jeg hjemover

Eller tingene mine må idet minste bæres til bussen. Og fordi min medsammensvorne ikke har mulighet til å være det sterke kjønn (jeg synes de fortjener den ettersom Aleksander alltid sier 'de e mannen så sga bera', og jeg slipper lettvindt fra tyngre tak) må jeg klare brasene selv. Sist gang sekken var ute på tur veide den drøyt 20 kg og det var bare etter en uke på island. Utgjør vektforholdet det samme hjemme vil det tilsvare etter rask hoderegning ca. 160 kg(20 kg * 2 mnd (dvs. 8 uker)), der andre kolli ikke er regnet med. Og med stor fare for å se ut som et levende pakkesel (pakk-esel, ikke pakke-sel) kommer jeg til å trave (eller krype sakte) igjennom byen i morgen. Bare håper jeg får plass til alt jeg vil ha med hjem, for tenk om jeg plutselig trenger buksa jeg ikke har brukt på et år? Heldigvis har jeg en velutviklet stappe-i-sekken musklatur etter mye pakking av et ukjent antall speiderturer og folkehøgskole.

Nei, på tide å utsette pakkingen med noe annet tidsfordriv enn blogging.