tid

men jeg klarer ikke her nå
forholde meg til øyeblikkene
som faller mellom

stillheten



Dette,
når jeg ikke

dette
første ordet jeg ikke tenkte
mister ordene gradvis sin betydning

langsomt hastig
mister vi hverandre
når jeg ikke våkner, men drar hjem
Mørketida har begynt
uten meg, jeg skriver ennå
august
skriver ennå punkt
um
komma,
skriver

oss

idag

-skreve nynorsk stil om egobølgja. særs bra. det er egentlig ganske givandes å skriva nynorsk.
-lest boka 'du kan ikkje svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig' den var morsom. og liten og gikk veldig superraskt å lese. men den var fin.
-vore hos fysio
-vore på jærhagen me mor. på jobb hadde dei fått eit gigantisk stort perlestativ. det va rot i heile butikken
-tilbudt folk peng for å gjer leksene mine
-forsove meg nesten. nesten.
-pustepause mens eg venta på toget. leste. det var fint ver og vind. og herlig.
-faktisk ikkje sett tv i dag. ennå.

jeg har visket meg selv ut for mange ganger

fingrene mine må spille over
emaljehvite og svartsjuke
tangenter
for å kunne være her

I det vi står i døråpningen og

mørket farger deg kald
du har ingen jakke på

Snakker vi om ingenting og alt
med hverdagslige tilfeldigheter
smilende ansikter

for ensomhet er
kanskje det verste som finnes
togsporene våre passerte
vi traff hverandre akkurat
ikke

Sjå kva eg har laga

selvportrett
Originally uploaded by Matilde1000.

Det er bare meg når du ikke er her. Men regnet faller rett opp ned rett ned ned ned ned. jeg liker å tenke på at den hyggeligste meldingen var fra deg og kanskje måtte du

set your self apart

fra alle de andre. Overrask meg til du kommer. Smiler jeg og går med kjole. Det er sikkert ett år siden sist. Klapper høyt i hendene. Liker måten jeg selv blir begeistret og overrasket. Om vi har feil på spørreundersøkelser og svarer ja på et nei-neitakk spørsmål.

Men du lager fine bilder i hodet mitt.

Jeg vil være sjarmerende og ha pent hår til du finner meg igjen. Men i morgen plukker jeg rips i regnvær. Og når jeg ler håper jeg at jeg ikke er fortrengt, forknytt, men

(når vi treffes igjen vil jeg klemme deg. Det liker jeg å tenke på)

vakker. Jeg gleder meg.

høst

Dette regnet vil aldri stoppe men,
sovnet på skulderen din
herfra kan vi nesten se sjøen

Kommer du på besøk vil jeg strekke meg
halvveis rundt sofaen og
toganger rundt salongbordet
invitere deg
på middag og
gi meg hundretusen timer
Bli. Alltid

For nå strekker hvert nakkehår seg
mot en berøring
slik høsten er moden
eplene faller og
Vi går ut i hagen
for å plukke dem