Det er bare meg når du ikke er her. Men regnet faller rett opp ned rett ned ned ned ned. jeg liker å tenke på at den hyggeligste meldingen var fra deg og kanskje måtte du

set your self apart

fra alle de andre. Overrask meg til du kommer. Smiler jeg og går med kjole. Det er sikkert ett år siden sist. Klapper høyt i hendene. Liker måten jeg selv blir begeistret og overrasket. Om vi har feil på spørreundersøkelser og svarer ja på et nei-neitakk spørsmål.

Men du lager fine bilder i hodet mitt.

Jeg vil være sjarmerende og ha pent hår til du finner meg igjen. Men i morgen plukker jeg rips i regnvær. Og når jeg ler håper jeg at jeg ikke er fortrengt, forknytt, men

(når vi treffes igjen vil jeg klemme deg. Det liker jeg å tenke på)

vakker. Jeg gleder meg.