Le cafe

Sandnes er en hyggelig by. Å gå på kafe med gamle klassevenninner er også fint. Jeg savner den gamle 2tec klassen min. Selv om klassen i år er bra, var det noe eget med 2tec. Jeg og Hanna traff Mona på Le Cafe i dag. Der hadde jeg aldri vært. Når vi satt der, med glasstak, ble det stadig mørkere ute. Vi snakket om store og viktige ting og jeg følte vinteren var så nær nå. Men det var gøy. Og kanskje truer katastrofene, vi får en ny istid, vet ikke hva vi skal skrive på russekortene, får angst av å tenke på neste år, og jeg kommer til å grine siste skoledag før sommeren. Kanskje lever jeg inni min egen lille matildeboble, ser yngre ut enn lillesøsteren min og er redd for at jeg en dag kommer til å synes at de klærne jeg mener er kånete, er fine. Men mest av alt så er det mørkt ute, og det fyller tankene mine. Og alt er litt fint, og litt trist på en gang. Fintrist.