hun hadde begynt å fryse, og hun sa jeg liker ikke å fryse, så jeg hentet et ekstra teppe til henne, det hadde ligget under trappa, det var kaldt, og hun kunne ikke forstå hvordan hun skulle bli varm av noe så kaldt, og så sa hun: hvorfor blir vi varme av tepper og hvorfor blir vi varme av klær, og da jeg prøvde å forklare at varmen hun kjenner når teppet blir varmt, kommer fra henne selv, at teppet og klærne bare hjelper til, med å la varmen bli hos henne, at korppen hennes er som en ovn og at det strømmer varme ut fra den, da så hun opp i taket med blanke øyne som ikke blunket, og hun sa jeg liker ikke å fryse.
(fin tekst fra geir gulliksen; se på meg nå)