fine øyeblikk

1& 2: Tegnekonkurranse på Sandnes kulturhus. Bokorm som sitter og leser på en stol. Det var det fineste bokmerke, men vant desverre ikke.
3: Sprettball! Utprøvingen gikk over all forventning, jeg måtte springe ut i gata etter ballen, som ville inn mellom bordene blant uteserveringen i Stavanger. Litt flaut, men mest morsomt. Jeg lærte: Sprettball er vanskelig å fange når den mistes. Prøv den ut på flat mark uten brostein for første gang.
4: Aleksander fant yndlingssko på salg.
5: Bursdagsgave på forskudd. Lydbok er fint.
6: Jeg fant avleggere av peppermynte (ekte hårete peppermynte-plante) som prøver å overleve i min blomsterpotte.
7: strikke sokker med glitter. (Føler det har blitt litt mye bilder av føtter i det siste)

Preikestolen

Jeg var på tur i helga. Tror ikkje at jeg har besteget Preikestolen på over 12 år. Noen andre hadde kappløp med oss opp mot toppen. Det er mange rare folk som går her, tror aldri at jeg kommer til å klage over at det er folksomt på fløyen igjen.

Sommerferie

Dagene går med på jobbe på aktivitetssenteret, der de gamle tror jeg bruker hudfargede strømpebukser, fordi jeg er så brun. Jeg må si meg enig. Bleik kan bli brun ved siden av blå-bleik. Jeg har kjøpt nye sko, vært i mitt første home-party tupperware og drikker kaffi i smug.

Ny musikk, for min del iallefall : Great lake swimmers. Anbefales nesten bare ut fra navnet. Jeg fant dem helt selv.

hytta om sommeren

Hav, bading fra brygga, frokost ute, kaffe (ja, faktisk svart kaffe) på terrassen,lesestoff, Maren ler, blåbær og blåbærlyng, frykt for frosker og slanger, trampoline og volleyball, soling, motorstopp.

Veske, pose, sekk eller bag?

Jeg er egentlig en sekk-person og synes den (uten å høres for mye kjerring ut) er en absolutt klar praktisk favoritt. Du har hendene fri, du har lik belastning for ryggen og den rommer ikke minst mye mer. Men på en annen side, så har jo andre bæreredskap kvaliteter verdt å sette pris på (legg merke til at kjerringa har bøtte, en ny slager?). Bagen er for meg den mest upraktiske. Den er stor, tung og dunker irriterende mot låret når du går. Den er som en vond sekk når du tar den på ryggen, og det er juks. Du kunne like godt ha bare pakket i sekk. Men du kan bare ha en sekk på ryggen om gangen. Du kan ha en bag i hver hånd (minst).

Men ta for eksempel posen - den er billig (i plast i det minste, papir pleier å være litt dyrere, kanskje hele 2,50 kr for en pose!) eller gratis på-kjøpet: "pose? kvittering?", den finnes i flere farger, tåler vann og blir den skitten er det lett å bytte den ut med en ny. Glemmer du den igjen (forhåpentligvis uten innhold) et sted er det ikke krise. Men holdbarheten er jo ikke særlig lang. Hvem husker for eksempel hvordan de gamle plastposene fra mega så ut? Retro-plastposer fra 70tallet er en sjelden vare.

Vesken er jo et kapittel, eller nærmest en bok for seg selv. Den finnes i alle størrelser og fasonger, med ulik lengde på reim eller ikke håndtak i det hele. Det finnes utallige ukebladartikler om temaet. Men den blir fort rotete og kaotisk. Til min store frustrasjon må jeg bruke litt ekstra tid på å grave opp det jeg trenger. Men hva rommer egentlig vesken min? Eller andres for den saks skyld?


i min veske finnes såpebobler, eple, rulle som tar vekk lo på klær, lommekniv, gifteringbrosjyre m.m.

Muffins på tur

Helg i Bergen med Maren resulterte i heklede muffins (som det overhodet ikke er noe muffens med). Muffinsen har allerede rukket å bli verdensvant, liker å reise, og er særdeles fotogen. Den er til del også stor fan av oppstilte turistbilder, til vår store frustrasjon. Vi fant også noen grønne venner.

Nå bærer jeg hjemover

Eller tingene mine må idet minste bæres til bussen. Og fordi min medsammensvorne ikke har mulighet til å være det sterke kjønn (jeg synes de fortjener den ettersom Aleksander alltid sier 'de e mannen så sga bera', og jeg slipper lettvindt fra tyngre tak) må jeg klare brasene selv. Sist gang sekken var ute på tur veide den drøyt 20 kg og det var bare etter en uke på island. Utgjør vektforholdet det samme hjemme vil det tilsvare etter rask hoderegning ca. 160 kg(20 kg * 2 mnd (dvs. 8 uker)), der andre kolli ikke er regnet med. Og med stor fare for å se ut som et levende pakkesel (pakk-esel, ikke pakke-sel) kommer jeg til å trave (eller krype sakte) igjennom byen i morgen. Bare håper jeg får plass til alt jeg vil ha med hjem, for tenk om jeg plutselig trenger buksa jeg ikke har brukt på et år? Heldigvis har jeg en velutviklet stappe-i-sekken musklatur etter mye pakking av et ukjent antall speiderturer og folkehøgskole.

Nei, på tide å utsette pakkingen med noe annet tidsfordriv enn blogging.

Ja <3

Vi skal gifte oss!