Klossmajor

Eg har ein ting for å ødelegga ting. Ikkje med vilje, det bare skjer. På lista mi over ting eg har vært så uheldig å ødelegge kan eg blant annet nevne ein bøyd skistav, mobilen, sjermen på den bærbare dataen, øyenskygge-etui, bremselyse bak på bilen, et propellblad på motoren på båten, lysegrønne joggesko, et utall penner, porselenssparegrisen til Sandra, mørke joggesko der sålen løsnet, øyrepropper til mp3spiller, et par knusefigurer på jobb og antagelig en rekke andre ting som eg ikkje husker.

Dei to siste ukene, har eg også vært ganske slepphendt. Har ikkje gått ein einaste dag uten at eg har ødelagt noge. (viss me ikkje telle med i går, eg ødela ikkje noke då. hurra.) På den lista over nylig ødelagte ting, kan eg blant annet skrive opp mobilen (igjen), en sånn demomaskin som skriver navnelapper, norskpermen min, navneskiltet på nøkkelknippet, en glassbåt på jobb, historieboka, ei pære (som blei most inni i historieboka), nesten håndbrekket på bilen (men det var visst laust fra før), feste på reima til skuletaska, et hårbånd, øyrepropper til mp3spiller og maling på klær. Fysst på mandag sølte eg maling på den nye krussen tsjorta mi, og så i dag på skulen, presterte eg å søle masse brun maling både på buksa og begge underarmene på genseren min. Går det ann?

Men eg tar det ikkje så tungt. For det er snart vinterferie og mye å gleda seg til. Eg har det bra, og er glad. Då er det ikkje så farlig om eg klosse det litt til for meg sjølv og ødelegge litt for mye.

verdensrom

I det verden våkner om morgenen igjen, i det gatelysene skrur seg selv av, på nøyaktig innstilte tidspunkt, teller de seg hele tiden ned igjen, tilbake til utgangspunktet.

I dette øyeblikket forlater de sorte hullene meg, og slutter å opphøre. Regnet faller oppover, asfalten er tørr. I det du lar deg holdes opp mot lyset, det hvite og gjennomskinnelige vinterlyset. Solen har kommet tilbake for første gang, og det føles som om alt kan knuse, gå i stykker. Falle sammen, og vi mister oss selv litt. Vinden vasker ansiktene våre rene, blåser bort løse og tilfeldig utrevne ord fra samtaler, setter dem sammen i nye kombinasjoner vi senere aldri hører. Og nå snakker menneskene bare på innoverpust, tulleringer til hverandre, bare for å høre hverdagslige fraser, monologe tankerekker fra mennesker de tenker på, i akkurat et bestemt øyeblikk, før verden kanskje blåser videre uten dem.

I dag morges våknet jeg til fornemmelsen av noe annet. Til myke laken og utydelige hendelser fra virkelighetsnære drømmer om deg. Jorden er ennå rund, bruker ennå tre hundre og seksti fem dager på rundreise. Lyset når oss ennå, bruker ennå åtte minutt på å oppdage oss, selv om stjernene sluttet å opphøre tusenvis av år siden, selv over store avstander finner vi frem, tilbake til utgangspunktet.

Synes det er fint å skrive litt igjen. Og høre på glemt filmmusikk. Eg er glad. Det er mye som er fint for tiden.

fragmenter

Halvparten av tankene mine, har allerede gått i oppløsning, jeg ler på bussen, husker bare bruddstykker av samtalen vår. Men,

så lenge vi likevel blir litt svimle av hverandre, så lenge ting skjer når du minst venter det. Så lenge vi venter, venter, venter hele tiden på istiden, på at havet skal fortsette å stige. På frihelgene og syttende mai. Mens vi smuler brødsmuler på fat. Pakker inn tilfeldige gjenstander, tilfeldige og oppløste ufullstendige setninger; inn i gråpapir.

Men ingen av dagene er like. Noen er langtrukne, oppløste linjer i en sammenhengende tekst, der håndskriften din blir til kantete streker, strukket lange. Andre dager er fylte av minutter som lover noe mer enn de kan holde. Som drar denne følelsen igjennom kroppene våre som brennmaneter, som løser seg opp i kantene, som baklengsspråk og brekker stadig opp i mindre og mindre biter. Til alt det nye forsvinner og vi holder hendene opp mot lyset, vi holder konturene av samtalene våre opp. Og det lyser igjennom på en sånn måte at huden blir gjennomskinnelig hvit og hendene kalde av frost.

Egentlig veldig lenge siden jeg har klart å skrive noe skikkelig. Synes jeg fikk det litt til nå. Og det var litt herlig. Har lest en del i Adressebøkene av Nils-Øyvind Haagensen, og kanskje litt inspirert? Jeg vet ikke.

såpebobledager

såpebobler er kjekt. Men de er vanskelige å ta bilder av. Eg prøvde å ta bilde av dei på rommet mitt i går, dette var det mest vellykka. Men det er egentlig kjekkere å blåse såpebobler ute; som utenfor m44 og på ruten. hurra.

Kjekk helg

I dag har eg hatt min fysste offisielle dag i trekket, på slalom. Og eg må faktisk innrømma at det var veldig kjekt! Og eg fekk det til, eg var nesten flink. Det gjekk i alle fall fort.Sjølv om eg har veldig vondt i kroppen nå og kommer til å vralta rundt på mandag, så var det verdt det. Eg datt ganske mange ganger, som ikkje er så uvanlig til å ver meg. Ein gong fekk nakken og ein kraftig sleng, den var ikkje heilt god. Resten av helga var og vellykka, det var veldig kjekt på konsert i går. Elevate og Vaande var veldig flinke til å spela. Eg stod litt for nimme høytaleren kanskje, så eg hørte ikkje så mye rett etterpå, men i dagmorges så var hørselen (nesten) heilt normal. :) Men ja, eg blir glad av vellykka helger, egentlig hadde eg grudd meg litt, siden eg måtte jobba og stress. Men det var egentlig ikkje nødvendig i det heila tatt. Ting blir så mye kjekkare med hyggelige folk og vennar :)

Forresten har eg lagt mi topp fem lista, med ein sjetteplass, over dei beste dobble navna.
1 Jens Ulf
2 Sigve Oskar
3 Otto Per
4 Ulf Rasmus
5 Ove Petter
6 Steingrim

Steingrim måtte få sjetteplass, fordi det er et kult navn, og det er faktisk 64 som heiter dette. 54 har det som einaste fornavn, det vil sei at ti stykk har kombinert Steingrim med ett annet fornavn. Forøvrig fant eg ingen som hette verken Jens Ulf, Sigve Oskar, Ulf Rasmus, men det er ni stykk som heiter Otto Per og tjue som heiter Ove Petter.

Doble navn

Eg har tenkt å foreta ein liten kåring av dei kulaste doble navna, og det er ganske mange av dei. Det fina er at det finns så mange kombinasjonsmuligheter. Eg har ikkje all verdens geniale forslag, bare noken, så viss du komme på noken, så er det fin fint. Egentlig. Men dei som er nominert til nå, er i alle fall:
Jens Ulf
Ulf Rasmus
Otto Per
Rolv Egon
Bjørn Fredrik
Nils Ferdinand
Sigve Oskar
Kjartan Emil
Paul Tore
Ove Petter

Bra dager :)

Det har vore ei kjekk helg, veldig bra faktisk! Det har vore ein bra mandag og. I dag var me på teateret og fekk sjå bak kulissane, det var inspirarande. Me traff menneske som ein kunne sjå elskar det dei held på med. Det hadde antageleg eg og om eg hadde jobba der. Etterpå teateret gjekk me bort til utvandringssenteret og fekk foredrag om norsk emirasjon til amerika. Det hørtes veldig kjeisamt når eg skreiv det sånn, men tru det eller ei, det var faktisk interessant! Tilslutt gjekk me på Sølvberget og såg ei utstilling om Ibsen, og kunstnarane som hadde bidratt var så sinnsykt flinke. (Eg tar meg i tankar om at eg aldri kjem til å bli lika flink)

Ellers så var byen som alltid. Det er umulig å gå forbi platekompaniet uten å kjøpe ein ny cd. Valet falt i dag på Jack Johnson and friends med Sing-A-Longs and Lullabies for the film Curius George. Fin musikk til å bli glad av.

Tirsdag

Dette har vore ein rar dag. Typisk tirsdag, ein gjennomsnittsdag, der ingenting skjer, eller lite overraskandes skjer. Eg har lest ein plass at tirsdag er den dagen det inngår minst avtalar. Rart egentlig, men ein dag må det jo uansett være.
Etter skolen i dag var eg hos opptikaren og skjekka linsene. Ante fred og ingen fare, tenkte at synet var heilt fint det, det har liksom vore lika dårlig\bra på beggge augene noken år nå. Men det var det desverre ikkje. Eg hadde fått dårligare syn på det venstre auge. Før hadde eg minus 1,75 på begge augene. Og nå har eg minus 2,25 på det venstre og fremdeles minus 1,75 på det høyre. Viss du vett kva eg snakke om.
Seinare, var eg oppe på bedehuse ein tur, og flaks var det for eg hadde heilt glømt ut av at det var speidermøte. Ops, litt dumt, siden eg egentlig hadde planlagt å gjer malelekse. Eg forstår ikkje korleis eg glømme alt for tida. Irritasjonsmoment.