Oslo ropte vi i skogene
og noenganger
kan jeg kjenne det ut
i fingerspissene
at skogene
er ikke bare plasser vi
finner på,
men
asfalterte gater
i en
samtale ingen av oss ønsker å
avslutte
Hvorfor lukter det så herlig av deg?
Fordi jeg må på jobb
og du tar andre busser
hjemover
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Mange fine dikt her! Du har nok talent. Jeg liker kanskje dette diktet best,
nikker og neier:)
Legg inn en kommentar