mellom
mellomrommene
holder jeg baklengs pusten
under vann og med
øynene lukket
denne byen stirrer på
meg
noen er i natten
stemmer roper tause
lavt
i et rødt sengesett
nynner alle favorittsangene mine
utenat
de kjente luktene er nå fremmede som
glassmaneter
fortjener noen
som tar meg med storm
slik huden
nupper seg oppover og
innover
ut
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar