ute er lydene av natt barføtte

stemmen din er lik mine nye sko
med prikker på
jeg føler meg sjuk langt inn i
føflekkene og

naken
i det arrene på kneet mitt
forblir hvite
drøm meg tilbake til
utgangspunktet

da jeg
våknet i dagmorges var det hele
forandret og annerledes
jeg har glemt navnet ditt og
det er uendelig

lenge

siden vi har sett hverandre nå

fraværet ditt er i meg som
lukten av regn

jeg vil kjenne deg alltid
og allerhelst sove under åpen himmel
de dagene duggdråpene
treffer mellomrommene
og ikke
meg