hånden din mot ryggraden, i det du omfavner meg
og verden snakker mitt språk
mørket som kommer er
fylt med lukten av
mellomrommene mellom oss
mellom ordene vi aldri sier og
de tause håndflater
jeg får ikke
puste
i dette
som forandrer seg
hele tiden
klokkene vil ikke stanse
tiden vil ikke
slutte
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar