framleis peikar ryggsøyla mi
famlande i alle retningar
eg kjenner det her
på innsida
av dei kvite blodlege meda
berre i drøyme
kyssar eg,
fingrar eg,
knapper eg opp
den bleike huda
heilt inn til nyrene,
til dei er raude av blod
til dei syns alt for godt
og eg
amputerer av meg
tankane av at noko anna
allereie gått ut på dato
finns ikkje lengre
her
her er det mykje mogleg at det er nynorsk feil. rett meg om eg ikkje tar feil.
mandag, desember 26, 2005
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Meget bra og melding hjem!
Legg inn en kommentar