mandag, september 26, 2005

idag

-skreve nynorsk stil om egobølgja. særs bra. det er egentlig ganske givandes å skriva nynorsk.
-lest boka 'du kan ikkje svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig' den var morsom. og liten og gikk veldig superraskt å lese. men den var fin.
-vore hos fysio
-vore på jærhagen me mor. på jobb hadde dei fått eit gigantisk stort perlestativ. det va rot i heile butikken
-tilbudt folk peng for å gjer leksene mine
-forsove meg nesten. nesten.
-pustepause mens eg venta på toget. leste. det var fint ver og vind. og herlig.
-faktisk ikkje sett tv i dag. ennå.

onsdag, september 21, 2005

jeg har visket meg selv ut for mange ganger

fingrene mine må spille over
emaljehvite og svartsjuke
tangenter
for å kunne være her

I det vi står i døråpningen og

mørket farger deg kald
du har ingen jakke på

Snakker vi om ingenting og alt
med hverdagslige tilfeldigheter
smilende ansikter

for ensomhet er
kanskje det verste som finnes
togsporene våre passerte
vi traff hverandre akkurat
ikke

mandag, september 19, 2005

torsdag, september 15, 2005

Det er bare meg når du ikke er her. Men regnet faller rett opp ned rett ned ned ned ned. jeg liker å tenke på at den hyggeligste meldingen var fra deg og kanskje måtte du

set your self apart

fra alle de andre. Overrask meg til du kommer. Smiler jeg og går med kjole. Det er sikkert ett år siden sist. Klapper høyt i hendene. Liker måten jeg selv blir begeistret og overrasket. Om vi har feil på spørreundersøkelser og svarer ja på et nei-neitakk spørsmål.

Men du lager fine bilder i hodet mitt.

Jeg vil være sjarmerende og ha pent hår til du finner meg igjen. Men i morgen plukker jeg rips i regnvær. Og når jeg ler håper jeg at jeg ikke er fortrengt, forknytt, men

(når vi treffes igjen vil jeg klemme deg. Det liker jeg å tenke på)

vakker. Jeg gleder meg.

høst

Dette regnet vil aldri stoppe men,
sovnet på skulderen din
herfra kan vi nesten se sjøen

Kommer du på besøk vil jeg strekke meg
halvveis rundt sofaen og
toganger rundt salongbordet
invitere deg
på middag og
gi meg hundretusen timer
Bli. Alltid

For nå strekker hvert nakkehår seg
mot en berøring
slik høsten er moden
eplene faller og
Vi går ut i hagen
for å plukke dem

onsdag, august 31, 2005

uten tittel

nå er alt
annerledes
her er ingenting som meg
lenger og kirkene er store
uten sol, uten stemmer, uten
pent hår

jeg kjøper aldri melk
i butikkene
men treffer deg
helt tilfeldig
som gjør at jeg kommer forseint til
andre avtaler

uten språk, uten
vond samvittighet, uten
tangenter

men du er ikke her og
lukten din henger ennå igjen i
sofaputene

og når natten kommer og de
sier
natten er verst
så mener vi det ikke

uten latter, uten sekunder, uten
hud, uten kyss, uten
sykler

dagene er
verst

søndag, august 07, 2005

definisjoner

Vi var klare til take-off. Og roter oss tilstadighet bortover veiene. Her er ingenting som meg lenger og kirkene er store. Varmen brer seg om meg og hvisker meg i håret. Sakte, men hurtig lever vi her. Nå. Vi er tilstede hele tiden. På toppen av St. Pauls. Denne byen som aldri metter. Aldri vil blikket mitt se tomt. Og jeg skyskraper øynene mine. Dine. Vi smiler og ler på bildene av hverandre. Den beste appelsin jusen tror jeg at jeg har smakt. I hele verden.

Nå har jeg tusen knapper i hodet og hurra. For at vi er til. Vi bad fadervår på norsk. Over gulvene. Tusenogti hviskende stemmer fyller kirkeskipet. Og livet er til. Skoene er slitne og jeg kjenner nesten ikke stikket av hjemlengsel.

I denne hurtigtogfarnede, men stillestående massen som aldri, aldri vil lodde hjerteroten min. Vi lever i disse antikvitetene. Livet vandrer forbi og vi bruker kart og skosålene blir tynnere. Big Ben i regnvær, under trærne ved Westminster. En mann sang protestsanger og under paraplyene som plutselig dukker opp fra (…) intet. Syklende. Jeg tar meg selv i å smile til fremmede, og det helt uten grunn. Å være her er som å ikke føle tilknytninger til personer. Hjemme. I mørket av røde fløyelstoler kjenner jeg stemningen knytte krøll på seg som trærne krøller seg innover i kyss. Jeg er til nå. Her. Alltid. I denne byen. Sammen.

onsdag, august 03, 2005

hipphurra. jeg må sykle i regnvær på jobb. hvilken luksus. trettendager til jeg fyller år.