tirsdag, oktober 11, 2005
høsten er bra.
hu og hei. høstferie er gøy. tok toget til sandnes i dag. Det var sol fra blå himmel og varm vind og det føltes ikke ut som om det var ellevte oktober. mer som slutten av august eller noe. jeg kunne gå uten jakke på og hvit genser, selv om jeg egentlig ikke passer hvitt. Hørte på 'don't know what I can save you from'. Kings of convenience er de beste. Og nå tør jeg igjen gå på sandnes bibliotek, for jeg har betalt gebyrene mine som jeg hadde. Jeg har faktisk savnet det. Lånte 'Nils Øyvind Haagensen skriver'. Har lest ca. ti sider i den. men den er bra. Biblioteket hadde jo selvfølgelig ingen av de cdene jeg leita etter, så jeg gikk på libris for de hadde tilbud. Og kjøpte en barnebok bare fordi jeg likte bildene i den. Slik vil jeg også kunne tegne tenkte jeg. Ivar Skei er bra. Det har de mye. Og akkurat noe av det jeg leitet etter. Det er slik man liker. Kjøpte cd. På klepp stasjon traff jeg Svanhild. det var hyggelig. Og jeg er litt overraska over hvor lite oppdatert jeg er på noen områder. Som foreksempel at jeg ikke visste at h un hadde jobb, og der har hun jobbet i et halvt år. Etterpå tenkte jeg på at høstferien er som en eneste lang frilørdag med pent vær. Jeg liker det. Å kunne sove lenge om morgenene. Og ha tid til å lese og høre på musikk og sykle til venner. og sånnt.
tirsdag, oktober 04, 2005
i dag
-våkna eg opp til feberverk i alle musklar
-måtte på skulen og ha norsk skrivedag
-blei tatt blodprøve av for å bli blodgiver. dei tappa meg for mykje blod bare for ei blodprøve.
-har antagelig feber og influensa :(
-fekk eg ikkje gjort noge leksa (grunnet sjukdom)
-men hang ein god del på msn
-og styremøte
-måtte på skulen og ha norsk skrivedag
-blei tatt blodprøve av for å bli blodgiver. dei tappa meg for mykje blod bare for ei blodprøve.
-har antagelig feber og influensa :(
-fekk eg ikkje gjort noge leksa (grunnet sjukdom)
-men hang ein god del på msn
-og styremøte
onsdag, september 28, 2005
tid
men jeg klarer ikke her nå
forholde meg til øyeblikkene
som faller mellom
stillheten
Dette,
når jeg ikke
dette
første ordet jeg ikke tenkte
mister ordene gradvis sin betydning
langsomt hastig
mister vi hverandre
når jeg ikke våkner, men drar hjem
Mørketida har begynt
uten meg, jeg skriver ennå
august
skriver ennå punkt
um
komma,
skriver
oss
forholde meg til øyeblikkene
som faller mellom
stillheten
Dette,
når jeg ikke
dette
første ordet jeg ikke tenkte
mister ordene gradvis sin betydning
langsomt hastig
mister vi hverandre
når jeg ikke våkner, men drar hjem
Mørketida har begynt
uten meg, jeg skriver ennå
august
skriver ennå punkt
um
komma,
skriver
oss
mandag, september 26, 2005
idag
-skreve nynorsk stil om egobølgja. særs bra. det er egentlig ganske givandes å skriva nynorsk.
-lest boka 'du kan ikkje svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig' den var morsom. og liten og gikk veldig superraskt å lese. men den var fin.
-vore hos fysio
-vore på jærhagen me mor. på jobb hadde dei fått eit gigantisk stort perlestativ. det va rot i heile butikken
-tilbudt folk peng for å gjer leksene mine
-forsove meg nesten. nesten.
-pustepause mens eg venta på toget. leste. det var fint ver og vind. og herlig.
-faktisk ikkje sett tv i dag. ennå.
-lest boka 'du kan ikkje svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig' den var morsom. og liten og gikk veldig superraskt å lese. men den var fin.
-vore hos fysio
-vore på jærhagen me mor. på jobb hadde dei fått eit gigantisk stort perlestativ. det va rot i heile butikken
-tilbudt folk peng for å gjer leksene mine
-forsove meg nesten. nesten.
-pustepause mens eg venta på toget. leste. det var fint ver og vind. og herlig.
-faktisk ikkje sett tv i dag. ennå.
onsdag, september 21, 2005
jeg har visket meg selv ut for mange ganger
fingrene mine må spille over
emaljehvite og svartsjuke
tangenter
for å kunne være her
I det vi står i døråpningen og
mørket farger deg kald
du har ingen jakke på
Snakker vi om ingenting og alt
med hverdagslige tilfeldigheter
smilende ansikter
for ensomhet er
kanskje det verste som finnes
togsporene våre passerte
vi traff hverandre akkurat
ikke
emaljehvite og svartsjuke
tangenter
for å kunne være her
I det vi står i døråpningen og
mørket farger deg kald
du har ingen jakke på
Snakker vi om ingenting og alt
med hverdagslige tilfeldigheter
smilende ansikter
for ensomhet er
kanskje det verste som finnes
togsporene våre passerte
vi traff hverandre akkurat
ikke
mandag, september 19, 2005
torsdag, september 15, 2005
Det er bare meg når du ikke er her. Men regnet faller rett opp ned rett ned ned ned ned. jeg liker å tenke på at den hyggeligste meldingen var fra deg og kanskje måtte du
set your self apart
fra alle de andre. Overrask meg til du kommer. Smiler jeg og går med kjole. Det er sikkert ett år siden sist. Klapper høyt i hendene. Liker måten jeg selv blir begeistret og overrasket. Om vi har feil på spørreundersøkelser og svarer ja på et nei-neitakk spørsmål.
Men du lager fine bilder i hodet mitt.
Jeg vil være sjarmerende og ha pent hår til du finner meg igjen. Men i morgen plukker jeg rips i regnvær. Og når jeg ler håper jeg at jeg ikke er fortrengt, forknytt, men
(når vi treffes igjen vil jeg klemme deg. Det liker jeg å tenke på)
vakker. Jeg gleder meg.
set your self apart
fra alle de andre. Overrask meg til du kommer. Smiler jeg og går med kjole. Det er sikkert ett år siden sist. Klapper høyt i hendene. Liker måten jeg selv blir begeistret og overrasket. Om vi har feil på spørreundersøkelser og svarer ja på et nei-neitakk spørsmål.
Men du lager fine bilder i hodet mitt.
Jeg vil være sjarmerende og ha pent hår til du finner meg igjen. Men i morgen plukker jeg rips i regnvær. Og når jeg ler håper jeg at jeg ikke er fortrengt, forknytt, men
(når vi treffes igjen vil jeg klemme deg. Det liker jeg å tenke på)
vakker. Jeg gleder meg.
høst
Dette regnet vil aldri stoppe men,
sovnet på skulderen din
herfra kan vi nesten se sjøen
Kommer du på besøk vil jeg strekke meg
halvveis rundt sofaen og
toganger rundt salongbordet
invitere deg
på middag og
gi meg hundretusen timer
Bli. Alltid
For nå strekker hvert nakkehår seg
mot en berøring
slik høsten er moden
eplene faller og
Vi går ut i hagen
for å plukke dem
sovnet på skulderen din
herfra kan vi nesten se sjøen
Kommer du på besøk vil jeg strekke meg
halvveis rundt sofaen og
toganger rundt salongbordet
invitere deg
på middag og
gi meg hundretusen timer
Bli. Alltid
For nå strekker hvert nakkehår seg
mot en berøring
slik høsten er moden
eplene faller og
Vi går ut i hagen
for å plukke dem
Abonner på:
Innlegg (Atom)
